Der. Endelig. Lyset er tent i enden av ammetåketunnelen. Barselperioden er godt tilbakelagt. Plutselige svettetokter når babyen skriker i offentligheten er erstattet med raske bysse- manøvre, og vips er barnegråten over. Jeg har glidd sakte men sikkert inn i morsrollen. Skjønner ikke hva jeg stresset med i grunnen. Ikke noe å klage over dette da? Jeg har begynt å bli proff. Stålkontroll i enhver sving. Føler meg som hovedpersonen i en reklamefilm for både wellas perleproteiner og kosttilskudd der jeg triller stilsikkert nedover gata med kaffe latte vippende mellom to fingre.
Jeg ligger like bredt på veien som en 18-åring i pappas bil med det ferske førerkortet brennheit i baklomma. Og akkurat som han er jeg en uerfaren sjåfør med alt for stor selvtillit. Mitt overmot vil bli min bane. Snart sklir jeg på glattisen og søler latte over hele meg. Jeg bare vet det.
Men jeg nekter å kjøpe meg brodder. Da får jeg heller tåle at selvtilliten og rompa får seg en smell.
mandag 6. februar 2012
søndag 5. februar 2012
Min tyrkiske barselgruppe
Før jeg fikk barn var jeg forberedt på at livet ville forandre seg. Jeg regnet med at jeg ville endre mine vaner, få mindre tid til venner, og være mer opptatt av prisen på bleier enn på halvlitere. En ting jeg ikke var forberedt på var hvordan verden ville se på meg. At jeg ville bli usynlig for unge, barnløse hipstere med mindre jeg kjørte på dem med barnevogna (noe som hender fra tid til annen). Men enda mindre at jeg ville bli svært så synlig for en hel del andre mennesker - foreldrene.
Disse menneskene omfavner en nybakt mor med iver og lyst. Verden er med ett fylt med gode hjelpere! Mulig de lar seg sjarmere av mine klønete fremtokt inn og ut av butikkdører, trikker og over brøytefonner. På min humpete ferd gjennom spedbarnsfasen bæres jeg frem av smil, hjelpende armer og vennlige råd fra fremmede mennesker hvor enn jeg ferdes. Det er som om jeg har blitt innviet i en hemmelig verden jeg ikke ante eksisterte. Det har oppstått en spesiell kontakt mellom meg og de fremmede ansiktene. Plutselig er vi ikke lengre så fremmede. Vi er foreldrene.
Spesielt sterkt er engasjementet fra et litt uventet hold - tyrkerne i min lokale grønnsakshandler, i hjemmet kjent som min alternative barselgruppe. Gjennom hele graviditeten har disse gutta på hjørnet vist stor interesse både for min tilstand og barnets utvikling, og et hvert middagsinnkjøp har blitt akkompagnert av vennlige råd om graviditet og små anekdoter om livet som småbarnsforeldre. Visste du for eksempel at dersom mor spiser mye pærer mens hun er gravid så får hun et vakkert barn? Nå som barnet er med på handleturen har engasjementet blitt enda større, og servicenivået når nye høyder. De vet ikke hva godt de kan gjøre for meg der jeg kommer trillende inn i de trange lokalene (og fortrenger så og si alle andre kunder) med min enorme barnevogn.
Jeg er så overrasket og lykkelig over disse små gode gjerningene at jeg rent glemmer å irritere meg over alle de ovennevnte hipsterne som ikke flytter seg på bussen eller holde døra når jeg kommer rett bak. De vet jo ikke hvordan det er å gå der å trille. De er rett og slett ikke innviet. Ennå.
Disse menneskene omfavner en nybakt mor med iver og lyst. Verden er med ett fylt med gode hjelpere! Mulig de lar seg sjarmere av mine klønete fremtokt inn og ut av butikkdører, trikker og over brøytefonner. På min humpete ferd gjennom spedbarnsfasen bæres jeg frem av smil, hjelpende armer og vennlige råd fra fremmede mennesker hvor enn jeg ferdes. Det er som om jeg har blitt innviet i en hemmelig verden jeg ikke ante eksisterte. Det har oppstått en spesiell kontakt mellom meg og de fremmede ansiktene. Plutselig er vi ikke lengre så fremmede. Vi er foreldrene.
Spesielt sterkt er engasjementet fra et litt uventet hold - tyrkerne i min lokale grønnsakshandler, i hjemmet kjent som min alternative barselgruppe. Gjennom hele graviditeten har disse gutta på hjørnet vist stor interesse både for min tilstand og barnets utvikling, og et hvert middagsinnkjøp har blitt akkompagnert av vennlige råd om graviditet og små anekdoter om livet som småbarnsforeldre. Visste du for eksempel at dersom mor spiser mye pærer mens hun er gravid så får hun et vakkert barn? Nå som barnet er med på handleturen har engasjementet blitt enda større, og servicenivået når nye høyder. De vet ikke hva godt de kan gjøre for meg der jeg kommer trillende inn i de trange lokalene (og fortrenger så og si alle andre kunder) med min enorme barnevogn.
Jeg er så overrasket og lykkelig over disse små gode gjerningene at jeg rent glemmer å irritere meg over alle de ovennevnte hipsterne som ikke flytter seg på bussen eller holde døra når jeg kommer rett bak. De vet jo ikke hvordan det er å gå der å trille. De er rett og slett ikke innviet. Ennå.
tirsdag 10. januar 2012
Ammetåke og midlertidlig galskap
I går hadde jeg en lengre telefonsamtale med en god venninne som venter sitt første barn. Naturlig nok var de kommende begivenhetene et stort samtaleemne, likeledes var vår egen lille frøken. Det var først mot slutten av samtalen at det slo oss - vi har gått i bæsjepratfella. Nesten hele samtalen hadde dreid seg om bleier, fødsel, amming og andre koppslige unevnelig-teter. Nå er det vel ingen som stusser noe nevneverdig på at to kvinner i vår livssituasjon er opptatt av slikt, men alarmerende nok så stopper det ikke der.
Det later til at mine sosiale samtaleferdigheter har rent ut sammen med morsmelka. Jeg babler om amming til alle som måtte være så dumdristige å gi meg et sekund eller to med oppmerksomhet. Pottifar sine barnløse kompiser, kollegaer, venner, ja til og med den nyutdannede, unge mannlige ekspeditøren på apoteket fikk vite at amming jommen kunne medføre seg visse problemer.
Jeg har sluttet å lese avisen. Jeg glemmer å skru på P2 om morgenen. Jeg fordummes rett og slett. Sakte men sikkert. Jeg tror det er dette de kaller ammetåke. Jeg har faktisk lest at kvinner skårer lavere på intelligenstester mens de er i ammetåka.
Jeg har også mistet emnen til å orientere meg rundt med offentlig transport. Før jul skulle jeg ta med frøken A på jobben for å hilse på kollegaene. Mens jeg satt og planla hvilken t-bane jeg skulle ta og hvor jeg måtte bytte så kom jeg på at bussen går fra dør til dør. Den bussen jeg tar hver dag når jeg skal på jobb. Hm.
Tror jeg trenger en barselgruppe fortere enn svint. Der kan jeg kanskje få litt utløp for denne merkelige trangen til å diskutere temaer jeg tidligere har funnet direkte latterlige. I mellomtiden får jeg holde meg innendørs til denne galskapen har passert.
Det later til at mine sosiale samtaleferdigheter har rent ut sammen med morsmelka. Jeg babler om amming til alle som måtte være så dumdristige å gi meg et sekund eller to med oppmerksomhet. Pottifar sine barnløse kompiser, kollegaer, venner, ja til og med den nyutdannede, unge mannlige ekspeditøren på apoteket fikk vite at amming jommen kunne medføre seg visse problemer.
Jeg har sluttet å lese avisen. Jeg glemmer å skru på P2 om morgenen. Jeg fordummes rett og slett. Sakte men sikkert. Jeg tror det er dette de kaller ammetåke. Jeg har faktisk lest at kvinner skårer lavere på intelligenstester mens de er i ammetåka.
Jeg har også mistet emnen til å orientere meg rundt med offentlig transport. Før jul skulle jeg ta med frøken A på jobben for å hilse på kollegaene. Mens jeg satt og planla hvilken t-bane jeg skulle ta og hvor jeg måtte bytte så kom jeg på at bussen går fra dør til dør. Den bussen jeg tar hver dag når jeg skal på jobb. Hm.
Tror jeg trenger en barselgruppe fortere enn svint. Der kan jeg kanskje få litt utløp for denne merkelige trangen til å diskutere temaer jeg tidligere har funnet direkte latterlige. I mellomtiden får jeg holde meg innendørs til denne galskapen har passert.
mandag 9. januar 2012
Babyenes regelsett
Babyer verden over har i fellesskap utarbeidet et sett med regler som de forventer at omsorgspersonene følger slavisk. En av disse reglene omhandler byssing. Det forventes at all byssing for å roe ned babyskrik gjøres i oppreist stilling, med sterk sviktende gange og evig traving rundt i rommet. Vertikal eller sittende byssing tillates ikke.
Vår egen lille herskerinne belønner ofte vertikal byssing med å å roe seg helt ned eller falle i søvn. Dersom vi drister oss til å sette oss ned på sofaen for å hvile ømme armer, ben og rygg blir det straks protester fra herskerinnen. (Hun later til å ha en innebygget alarm som utløses i det sekundet rompa treffer sofaen) Pottifar og undertegnede kan derfor hyppig observeres i evinnelige lirkemanøvre for å lure seg "neppå" uten å vekke frøken A. Det krever sin forelder, men belønningen dersom man til slutt lykkes er hvile for kroppen, dessuten den gleden og roen man får ved å ha en varm, sovende babybylt mot overkroppen.
Aberet er at man blir sittende fast på ubestemt tid. For skulle man virkelig være så dumdristig og legge babybylten forsiktig ned i vogga - ja da rykker man brått tilbake til start.
Vår egen lille herskerinne belønner ofte vertikal byssing med å å roe seg helt ned eller falle i søvn. Dersom vi drister oss til å sette oss ned på sofaen for å hvile ømme armer, ben og rygg blir det straks protester fra herskerinnen. (Hun later til å ha en innebygget alarm som utløses i det sekundet rompa treffer sofaen) Pottifar og undertegnede kan derfor hyppig observeres i evinnelige lirkemanøvre for å lure seg "neppå" uten å vekke frøken A. Det krever sin forelder, men belønningen dersom man til slutt lykkes er hvile for kroppen, dessuten den gleden og roen man får ved å ha en varm, sovende babybylt mot overkroppen.
Aberet er at man blir sittende fast på ubestemt tid. For skulle man virkelig være så dumdristig og legge babybylten forsiktig ned i vogga - ja da rykker man brått tilbake til start.
Herskerinnen og hennes tjenere
Dette er ikke en mammablogg. Eller, jo det er det. Men ikke en slik en som man normalt kan forvente av nybakt mor. For de er som regel proppfulle av kakeoppskrifter og rosa, hjemmestrikket babytøy. Ikke skjønner jeg hvordan de har tid til det. I grunnen lurer jeg på om jeg vil ha tid til å skrive noen oppdateringer på denne bloggen i det hele tatt. Vi får se hva herskerinna tillater. Jeg kan jo legge ut bilder av de tusen gulpeklutene som til enhver tid flyter rundt bena på meg. For her er det hverdagen som råder. Den hele og store sannheten om hvordan vår lille familie brått har blitt kuppet av en ny herskerinne: lille frøken A.
Egentlig var tanken å lage en slags gravidblogg der jeg kunne gi utløp for alle frustrasjoner og fysiske plager som måtte ramme meg mens jeg gikk der og vagget. Vel, graviditeten gikk bemerkelsesverdig udramatisk for seg. Ingen kvalme å skryte av, ingen ekstreme hormonsvingninger. Det er mulig Pottifar er av en annen oppfatning, men det får så være. Så da ble det liksom ikke noe juicy materiale å ta fatt i.
Vel, nå er bolla ute av ovnen, og mor har lagt vekk de høye hælene og brettet opp ermene. Over natten har jeg ofret min kropp, sjel og nattesøvn på foreldrerollens alter; herskerinnen har herved totalherredømme over mitt liv. Hjelp.
Ps. Mens jeg har skrevet dette (i en rasende fart) har jeg blitt avbrutt 27 ganger fordi frøken A har mistet smokken. Hva er vitsen med smokk når den driver og detter ut hele tiden? Jeg har en mistanke om at hun spytter den ut med vilje, men dersom jeg ikke stapper den inn fortere enn svint så blir det høylytt bæljing. Er det lov å teipe den fast?
Egentlig var tanken å lage en slags gravidblogg der jeg kunne gi utløp for alle frustrasjoner og fysiske plager som måtte ramme meg mens jeg gikk der og vagget. Vel, graviditeten gikk bemerkelsesverdig udramatisk for seg. Ingen kvalme å skryte av, ingen ekstreme hormonsvingninger. Det er mulig Pottifar er av en annen oppfatning, men det får så være. Så da ble det liksom ikke noe juicy materiale å ta fatt i.
Vel, nå er bolla ute av ovnen, og mor har lagt vekk de høye hælene og brettet opp ermene. Over natten har jeg ofret min kropp, sjel og nattesøvn på foreldrerollens alter; herskerinnen har herved totalherredømme over mitt liv. Hjelp.
Ps. Mens jeg har skrevet dette (i en rasende fart) har jeg blitt avbrutt 27 ganger fordi frøken A har mistet smokken. Hva er vitsen med smokk når den driver og detter ut hele tiden? Jeg har en mistanke om at hun spytter den ut med vilje, men dersom jeg ikke stapper den inn fortere enn svint så blir det høylytt bæljing. Er det lov å teipe den fast?
Abonner på:
Innlegg (Atom)