I går hadde jeg en lengre telefonsamtale med en god venninne som venter sitt første barn. Naturlig nok var de kommende begivenhetene et stort samtaleemne, likeledes var vår egen lille frøken. Det var først mot slutten av samtalen at det slo oss - vi har gått i bæsjepratfella. Nesten hele samtalen hadde dreid seg om bleier, fødsel, amming og andre koppslige unevnelig-teter. Nå er det vel ingen som stusser noe nevneverdig på at to kvinner i vår livssituasjon er opptatt av slikt, men alarmerende nok så stopper det ikke der.
Det later til at mine sosiale samtaleferdigheter har rent ut sammen med morsmelka. Jeg babler om amming til alle som måtte være så dumdristige å gi meg et sekund eller to med oppmerksomhet. Pottifar sine barnløse kompiser, kollegaer, venner, ja til og med den nyutdannede, unge mannlige ekspeditøren på apoteket fikk vite at amming jommen kunne medføre seg visse problemer.
Jeg har sluttet å lese avisen. Jeg glemmer å skru på P2 om morgenen. Jeg fordummes rett og slett. Sakte men sikkert. Jeg tror det er dette de kaller ammetåke. Jeg har faktisk lest at kvinner skårer lavere på intelligenstester mens de er i ammetåka.
Jeg har også mistet emnen til å orientere meg rundt med offentlig transport. Før jul skulle jeg ta med frøken A på jobben for å hilse på kollegaene. Mens jeg satt og planla hvilken t-bane jeg skulle ta og hvor jeg måtte bytte så kom jeg på at bussen går fra dør til dør. Den bussen jeg tar hver dag når jeg skal på jobb. Hm.
Tror jeg trenger en barselgruppe fortere enn svint. Der kan jeg kanskje få litt utløp for denne merkelige trangen til å diskutere temaer jeg tidligere har funnet direkte latterlige. I mellomtiden får jeg holde meg innendørs til denne galskapen har passert.
De fleste har det med å skifte karakter etter livssituasjon. Det er helt naturlig å være opptatt av amming når det er det du driver med mesteparten av døgnet. Nyt tiden, den varer ikke så lenge:-)
SvarSlett