Der. Endelig. Lyset er tent i enden av ammetåketunnelen. Barselperioden er godt tilbakelagt. Plutselige svettetokter når babyen skriker i offentligheten er erstattet med raske bysse- manøvre, og vips er barnegråten over. Jeg har glidd sakte men sikkert inn i morsrollen. Skjønner ikke hva jeg stresset med i grunnen. Ikke noe å klage over dette da? Jeg har begynt å bli proff. Stålkontroll i enhver sving. Føler meg som hovedpersonen i en reklamefilm for både wellas perleproteiner og kosttilskudd der jeg triller stilsikkert nedover gata med kaffe latte vippende mellom to fingre.
Jeg ligger like bredt på veien som en 18-åring i pappas bil med det ferske førerkortet brennheit i baklomma. Og akkurat som han er jeg en uerfaren sjåfør med alt for stor selvtillit. Mitt overmot vil bli min bane. Snart sklir jeg på glattisen og søler latte over hele meg. Jeg bare vet det.
Men jeg nekter å kjøpe meg brodder. Da får jeg heller tåle at selvtilliten og rompa får seg en smell.
Sånn er det å bo i Oslo :-))
SvarSlett