Der. Endelig. Lyset er tent i enden av ammetåketunnelen. Barselperioden er godt tilbakelagt. Plutselige svettetokter når babyen skriker i offentligheten er erstattet med raske bysse- manøvre, og vips er barnegråten over. Jeg har glidd sakte men sikkert inn i morsrollen. Skjønner ikke hva jeg stresset med i grunnen. Ikke noe å klage over dette da? Jeg har begynt å bli proff. Stålkontroll i enhver sving. Føler meg som hovedpersonen i en reklamefilm for både wellas perleproteiner og kosttilskudd der jeg triller stilsikkert nedover gata med kaffe latte vippende mellom to fingre.
Jeg ligger like bredt på veien som en 18-åring i pappas bil med det ferske førerkortet brennheit i baklomma. Og akkurat som han er jeg en uerfaren sjåfør med alt for stor selvtillit. Mitt overmot vil bli min bane. Snart sklir jeg på glattisen og søler latte over hele meg. Jeg bare vet det.
Men jeg nekter å kjøpe meg brodder. Da får jeg heller tåle at selvtilliten og rompa får seg en smell.
mandag 6. februar 2012
søndag 5. februar 2012
Min tyrkiske barselgruppe
Før jeg fikk barn var jeg forberedt på at livet ville forandre seg. Jeg regnet med at jeg ville endre mine vaner, få mindre tid til venner, og være mer opptatt av prisen på bleier enn på halvlitere. En ting jeg ikke var forberedt på var hvordan verden ville se på meg. At jeg ville bli usynlig for unge, barnløse hipstere med mindre jeg kjørte på dem med barnevogna (noe som hender fra tid til annen). Men enda mindre at jeg ville bli svært så synlig for en hel del andre mennesker - foreldrene.
Disse menneskene omfavner en nybakt mor med iver og lyst. Verden er med ett fylt med gode hjelpere! Mulig de lar seg sjarmere av mine klønete fremtokt inn og ut av butikkdører, trikker og over brøytefonner. På min humpete ferd gjennom spedbarnsfasen bæres jeg frem av smil, hjelpende armer og vennlige råd fra fremmede mennesker hvor enn jeg ferdes. Det er som om jeg har blitt innviet i en hemmelig verden jeg ikke ante eksisterte. Det har oppstått en spesiell kontakt mellom meg og de fremmede ansiktene. Plutselig er vi ikke lengre så fremmede. Vi er foreldrene.
Spesielt sterkt er engasjementet fra et litt uventet hold - tyrkerne i min lokale grønnsakshandler, i hjemmet kjent som min alternative barselgruppe. Gjennom hele graviditeten har disse gutta på hjørnet vist stor interesse både for min tilstand og barnets utvikling, og et hvert middagsinnkjøp har blitt akkompagnert av vennlige råd om graviditet og små anekdoter om livet som småbarnsforeldre. Visste du for eksempel at dersom mor spiser mye pærer mens hun er gravid så får hun et vakkert barn? Nå som barnet er med på handleturen har engasjementet blitt enda større, og servicenivået når nye høyder. De vet ikke hva godt de kan gjøre for meg der jeg kommer trillende inn i de trange lokalene (og fortrenger så og si alle andre kunder) med min enorme barnevogn.
Jeg er så overrasket og lykkelig over disse små gode gjerningene at jeg rent glemmer å irritere meg over alle de ovennevnte hipsterne som ikke flytter seg på bussen eller holde døra når jeg kommer rett bak. De vet jo ikke hvordan det er å gå der å trille. De er rett og slett ikke innviet. Ennå.
Disse menneskene omfavner en nybakt mor med iver og lyst. Verden er med ett fylt med gode hjelpere! Mulig de lar seg sjarmere av mine klønete fremtokt inn og ut av butikkdører, trikker og over brøytefonner. På min humpete ferd gjennom spedbarnsfasen bæres jeg frem av smil, hjelpende armer og vennlige råd fra fremmede mennesker hvor enn jeg ferdes. Det er som om jeg har blitt innviet i en hemmelig verden jeg ikke ante eksisterte. Det har oppstått en spesiell kontakt mellom meg og de fremmede ansiktene. Plutselig er vi ikke lengre så fremmede. Vi er foreldrene.
Spesielt sterkt er engasjementet fra et litt uventet hold - tyrkerne i min lokale grønnsakshandler, i hjemmet kjent som min alternative barselgruppe. Gjennom hele graviditeten har disse gutta på hjørnet vist stor interesse både for min tilstand og barnets utvikling, og et hvert middagsinnkjøp har blitt akkompagnert av vennlige råd om graviditet og små anekdoter om livet som småbarnsforeldre. Visste du for eksempel at dersom mor spiser mye pærer mens hun er gravid så får hun et vakkert barn? Nå som barnet er med på handleturen har engasjementet blitt enda større, og servicenivået når nye høyder. De vet ikke hva godt de kan gjøre for meg der jeg kommer trillende inn i de trange lokalene (og fortrenger så og si alle andre kunder) med min enorme barnevogn.
Jeg er så overrasket og lykkelig over disse små gode gjerningene at jeg rent glemmer å irritere meg over alle de ovennevnte hipsterne som ikke flytter seg på bussen eller holde døra når jeg kommer rett bak. De vet jo ikke hvordan det er å gå der å trille. De er rett og slett ikke innviet. Ennå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)